• Prøver og svar
  •  : Klinisk kemi
  •  : Alfa1-antitrypsin
Alfa1-antitrypsin

Lægehåndbogen - http://www.laegehaandbogen.dk

Alfa1-antitrypsin

Definisjon

  • Alfa1-antitrypsin (AAT) er et glykoprotein som produseres i leveren
  • AAT regnes blant akuttfaseproteinene
  • Konsentrasjonen i blodet øker ved aktive prosesser, særlig inflammasjoner i leveren
  • AAT er den viktigste proteasehemmeren. Hemmingen av nøytrofil elastase og kollagenase er av størst klinisk interesse fordi mangel vil føre til oppløsning av elastiske og kollagene strukturer (se alfa1-antitrypsinmangel)

Normalområde

  • Menn og kvinner: 1,0-1,7 g/l

Aktuelle indikasjoner

  • Emfysem eller kronisk obstruktiv lungesykdom i ung alder hos pasient eller i nær familie
  • Utredning av levercirrhose
  • Neonatal hepatitt og juvenil cirrhose
  • Screeningundersøkelse ved fødsel har vært diskutert i noen land, men nytten ikke tilstrekkelig dokumentert 1

Prøvetaking

  • 0,5-1 mL serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Oppbevares i kjøleskap og har holdbarhet i en uke

Feilkilder

  • Ved inflammatoriske tilstander kan lave AAT verdier øke til normalområdet. Ved mistanke om lave verdier bør prøven tas utenom akutt fasereaksjoner

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Øker ved de fleste akutte (og noen kroniske) inflammatoriske tilstander. Særlig uttalt er økningen ved inflammasjoner i leverparenkymet
  • Biologisk variasjon
    • Alfa1-antitrypsin er normalt høyere hos gravide og ved bruk av østrogener (p-piller)

Lave verdier

  • Medfødt alfa1-antitrypsinmangel som kan gi degenerative forandringer i leveren og kronisk obstruktiv lungesykdom
  • Hyppigst hos pasienter med progredierende juvenilt emfysem
  • Det fins mange genetiske varianter
  • Måleresultatene må vurderes i relasjon til andre akuttfasereaktanter, særlig s-Orosomukoid

Kilder

Referanser

  1. Alpha-1-antitrypsin deficiency: Memorandum from a WHO meeting. WHO bulletin, OMS, 1997;75:397-415.
  • Bishop M L, Duben-Engelkirk J L, Fody E P: Clinical Chemistry Principles, Procedures, Correlations. Philadelphia, Lippincott, 1996
  • Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997
  • Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi.Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Opprettet: 31.12.2001
  • Revidert: 31.12.2001
  • Endret: 27.05.2009
  • Publisert: 27.05.2009

Til top