Lægehåndbogen
Blodutstryk
Lægehåndbogen - http://dk.legehandboka.no
Blodutstryk
Definisjon
- Metode for bedømmelse av morfologi og relativ fordeling av cellene i perifert blod1
Aktuelle indikasjoner
I allmennpraksis
- Mononukleose
- Kronisk lymfatisk leukemi
- Annen diagnostikk vanskelig
- Ved andre indikasjoner erstattes utstryk av
- Blodstatus: Hb, trombocytter, røde, hvite
- Erytrocyttindekser
For spesialister
- Anemi av ukjent årsak
- Leukocytose, leukopeni og uklare infeksjoner
- Ved normalt antall leukocytter vil blodutstryk være aktuelt ved mistanke om lymfocytose (f.eks. mononukleose), eosinofili (allergier, parasittsykdommer), leukemi eller lymfom
- Trombocytopeni. Ved målt lav konsentrasjon av trombocytter, bør dette verifiseres i blodutstryk
Prøvetaking
- EDTA-blod. Holdbarhet 4 timer. May-Grünwald/Giemsafarging
Mikroskopering
- Ved studering av erytrocyttene i mikroskopet er det viktig å finne riktig område
- En skal ikke se i halen til preparatet (cellene for store og hyperkrome) og heller ikke i motsatt ende av preparatet (tykkest, cellene ligger dels oppå hverandre)
- Området nær halen er det optimale
- Plasseringen er ikke så kritisk ved vurdering av leukocyttene, men også for dem gjelder det at det kan være vanskelig å gjøre en bedømming av celletype i områder der de ligger for tett
Vurdering av unormalt prøvesvar
- Vurdering av de fleste avvik er en spesialistoppgave
Erytrocytter
Størrelse
- Cellene kan være
- mikrocytære ved jernmangel, uttalt sekundæranemi, talassemi
- normocytære ved blødningsanemi, hemolytisk anemi med moderat erytrocyttomsetning, nyresvikt, ukomplisert sekundæranemi - særlig infeksjonsanemi
- makrocytære ved megaloblastanemi, leversykdom, alkoholbruk, beinmargssvikt
Størrelsevariasjon
- Anisocytose (ulik størrelse) ses ved mange anemiformer og er et uspesifikt tegn
Form-atypier
- Poikilocytose
- Allmenn betegnelse for variasjon i form
- Uspesifikt, men ofte tegn på forstyrret erytropoiese
- Ses blant annet ved myelofibrose, stor jernmangelanemi og talassemi
- Kan i utgangspunktet forekomme ved fleste uttalte anemier
- Schistocytose
- Uttalt poikilocytose med kraftig økt forekomst av fragmenterte, istykkerrevne erytrocytter av ulik størrelse. Inkluderer såkalte hjelmceller
- Ses ved økt mekanisk belastning på erytrocyttene som ved disseminert intravaskulær koagulasjon, malign hypertensjon, forandringer i arterier og arterioler, dårlig fungerende hjerteklaffproteser
- Sammenfattes ofte som mikroangiopatisk hemolytisk anemi
- Sfærocytose
- Små tykke erytrocytter uten lysere midtparti
- Forekommer ved arvelige membrandefekter (hereditær sfærocytose) og ved immunhemolytisk anemi
- Sigdceller
- Sigdformede erytrocytter
- Ses ved sigdcelleanemi
- Akantocytose
- Kantete/taggete celler
- De kalles også "spur" celler og ses ved leversykdom, lipidforstyrrelser og etter splenektomi
- Såkalte "burr" celler ses ved uremi, og har regelmessig taggete kant
Innholdsatypier
- Hypokromasi
- Det lyse midtfeltet er større enn en tredel av totaldiameteren
- Hemoglobinet kan også ligge eksentrisk
- Vanlig ved jernmangelanemi og talassemi
- Anisokromasi
- Både hypokrome og normokrome celler
- Ses ved mangel på både B 12 og jern og ved tranfusjon til pasient med jernmangelanemi
- Kjerneholdige erytrocytter
- Ved uttalt anemi (vanligvis hemolytisk) og ved forstyrret beinmargsfunksjon (leukemi, metastaser)
- Basofil punktering ("stippling")
- Basofile korn i cellen (aggregerte ribosomer) som ses ved blyforgiftning, uttalt jernmangel, talassemi og behandling med sulfonpreparater (malaria, dermatitis herpetiformis)
- Howell-Jolly legemer, Cabot ringer
- Henholdsvis basofile inklusjoner og trådlike ringer
- Oppfattes som kjernerester
- Forekommer ved toksisk hemolyse og splenektomi
- Signetring ved malaria
- Tidlige ringformer ses vanligvis
- Ringene er blå og kan være inkomplette med røde dotter
- Plasmodium falciparum kan gjenkjennes som en øretelefonlignende konfigurasjon og også som en bananformet eksentrisk struktur
Trombocytter
- Det vurderes om det er få, normalt antall eller mange
- Trombocyttaggregering kan gi falskt for lave verdier maskinelt, og skal noteres i blodutstryk
Leukocytter
- Det gjøres en vurdering av fordelingen og morfologien
- Fordelingen vurderes vanligvis ved å telle minst 100 celler (helst 200). Metoden er forbundet med stor statistisk usikkerhet hvis færre enn 100 celler telles
- Fordelingen skal normalt være:
- nøytrofile granulocytter 50-70% (0-5% stavkjernede)
- eosinofile granulocytter 1-4%
- basofile granulocytter 0-2%
- lymfocytter 20-45%
Nøytrofile granulocytter
Unormalt antall
- Nøytropeni
- Skyldes minsket produksjon (mangel av B12 eller folat, beinmargsinfiltrasjon, cytostatika), unormal fordeling (sekvestrering, marginering f.eks. på bakgrunn av infeksjon), økt destruksjon (immunologisk, hypersplenisme)
- Nøytrofili
- Uspesifikt tegn på inflammatorisk reaksjon
- Leukemoid reaksjon kalles det hvis nøytrofile forekommer i svært store mengder (> 50 x 109/L) - dette kan forekomme ved uttalte infeksjoner, sepsis og beinmargsmetastaser
- Samtidig utslipp av kjerneholdige røde kalles leukoerytroblastisk blodbilde, og er vanlig ved beinmargsmetastaser og andre sykdommer i beinmargen
- Svært høye verdier kan ses ved kronisk myelogen leukemi, opp mot 300 × 109/L
Avvik i form
- Stadier av myeloide celler:
- Blast har nukleoler, rund kjerne, mangler granulae i cytoplasma
- Promyelocytt har nukleoler, rund kjerne og granulae
- Myelocytt - denne cellen og senere stadier mangler nukleoler, har rund kjerne og granulae
- Metamyelocytt har nyreformet kjerne og granulae
- Stavkjerne - stavformet kjerne og granulae
- Granulocytt - lappedelt kjerne, granulae
- Reaktiv venstreforskyvning ses typisk ved infeksjoner. Denne går ikke lengre enn til myelocyttstadiet
- Leukemisk venstreforskyvning. Blaster i perifert blod er alltid suspekt på leukemi
Lymfocytter
Lymfocytose
- Forekommer ved akutte virusinfeksjoner (cellene kan se umodne ut, og forveksles med leukemiske blaster, aktiverte lymfocytter)
- Høye og meget høye verdier (opp mot 400 x 10 9 /L) er typisk for kronisk lymfatisk leukemi. Lymfocyttene er modne
- Lymfocytose med umodne lymfocytter (lymfoblaster) ses ved akutt lymfatisk leukemi (ALL)
Lymfopeni
- Kan betinges av minskning av lymfoid vev som ved cytostatikabehandling, cøliaki, Hodgkins sykdom, SLE og immundefekter (AIDS)
Virocytter
- Ved mononukleose kan man finne typisk forandrede lymfocytter
- Cellene er større enn vanlig lymfocytter og har en uregelmessig formet, lappedelt kjerne, evt. med nukleoler
- Kromatinstrukturen er variert og cytoplasma rikelig vakuolisert og med basofil periferi
- Virocytter forekommer også ved CMV-infeksjoner
Unormale funn i andre cellerekker
Eosinofili
- Ved allergiske tilstander og parasittinfeksjoner
- Revmatiske sykdommer og vaskulitter kan også gi eosinofili
- Andre årsaker er kronisk myelogen leukemi, Hodgkins sykdom og som ledd i et idiopatisk syndrom
Monocytose
- Ofte er dette funnet knyttet til feildiagnostikk ved at aktiverte lymfocytter regnes som monocytter
- Reell monocytose ses ved langvarige infeksjoner (bl.a. tuberkulose), Crohns sykdom, sarkoidose, Hodgkins sykdom, kronisk myelomonocyttleukemi og kronisk myelogen leukemi
- Ved akutt myelogen leukemi ses monocytose med umodne monocytter (blaster)
Illustrasjon
Kilder
Referanser
- Bishop M L, Duben-Engelkirk J L, Fody E P: Clinical Chemistry Principles, Procedures, Correlations. Philadelphia, Lippincott, 1996
- Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997
- Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi.Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996
Fagmedarbeidere
Datoer
- Opprettet: 31.12.2001
- Revidert: 31.12.2001
- Endret: 24.08.2005
- Publisert: 24.08.2005
