• Prøver og svar
  •  : Klinisk kemi
  •  : C-peptid
C-peptid

Lægehåndbogen - http://dk.legehandboka.no

C-peptid

Definisjon

  • Insulin lages som proinsulin, der C-peptid (connecting peptide) binder sammen insulinets A- og B-kjeder
  • Ved stimulering skilles C-peptid ut i ekvimolare mengder med insulin. På denne måten gjenspeiler konsentrasjonen av C-peptid insulinkonsentrasjonen.
  • C-peptid finnes ikke i tilført insulin, og blir derfor et pålitelig mål på insulinsekresjonen

Normalområde

  • Avhengig av målemetode. Kfr. lokal lab.

Aktuelle indikasjoner

  • Vurdering av egenproduksjon av insulin hos diabetikere, type 1 og type 2 diabetes
  • Vurdering av behov for insulinbehandling hos type 2 diabetiker
  • Vurdering av uklar hypoglykemi. Mistanke om insulinom
  • Bedømming av insulinsekresjon ved samtidig tilstedeværelse av eksogent tilført insulin eller forekomst av insulinantistoffer

Prøvetaking

Forberedelser

  • Prøven tas etter 12 timers faste
  • Ev. i forbindelse med glukosebelastning, glukagonstimulering eller injeksjon av insulin

Prosedyre for prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Sendes raskt til analyse

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Ved type 2 diabetes med bevart egenproduksjon
  • Ved insulinom
  • Ved hyperglykemi (og bevart insulinproduksjon)
  • Ved overvekt med insulinresistens

Lave verdier

  • Ved type 1 diabetes
  • Hypoglykemi på grunn av eksogent tilført insulin

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Kan brukes til å følge utvikling av egenproduksjon av insulin i forløpet av diabetes

Kilder

Referanser

  • Bishop M L, Duben-Engelkirk J L, Fody E P: Clinical Chemistry Principles, Procedures, Correlations. Philadelphia, Lippincott, 1996.
  • Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997.
  • Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi. Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
  • Ingard Løge, spesialist i allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

Datoer

  • Opprettet: 31.12.2001
  • Revidert: 31.12.2001
  • Endret: 13.06.2001
  • Publisert: 13.06.2001

Til top