• Prøver og svar
  •  : Klinisk kemi
  •  : CDT
CDT

Lægehåndbogen - http://dk.legehandboka.no

CDT

Definisjon

  • CDT er forkortelse for carbohydrate-deficient transferrin (karbohydratfattig transferrin)
  • Glykoprotein, biokjemisk beslektet med vanlig transferrin
  • Markør på alvorlig alkoholmisbruk

Normalområde

  • Metodeavhengige verdier, konferer derfor med lokalt laboratorium
  • Menn: < 20 mg/l
  • Kvinner: < 26 mg/l

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om betydelig alkoholmisbruk
  • Egner seg best til monitorering, dårlig ved diagnostikk

Testegenskaper

  • Sensitivitet angis i området 25-75%
  • Spesifisiteten mellom 87 og 100%
  • Først og fremst testet ved alvorlig alkoholisme.
  • Validiteten av testen i allmennpraksis er usikker (enkle spørreskjema er bedre)

Prøvetaking

  • Analyse gjøres av serum
  • Det benyttes vakuumrør uten tilsetning
  • Serum er holdbart i romtemperatur i minst 3 døgn

Feilkilder

  • Falsk for høy verdi hos pasienter med høy transferrin
  • Falsk for lav verdi hos pasienter med lav transferrin

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Vil vanligvis bety at pasienten har hatt et alkoholinntak på mer enn 50-80 g etanol per dag i 2 uker (60g tilsvarer en flaske vin/dag)
  • Ikke-alkoholrelaterte årsaker til forhøyet CDT er sykdommer som gir alvorlig leversvikt, f.eks.
    • cirrhose forårsaket av hepatitt
    • primær biliær cirrhose

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Grundigere alkoholanamnese bl.a.
  • Dessuten GT, MCV - men også dette relativt dårlige markører

Kilder

Referanser

  • Bishop M L, Duben-Engelkirk J L, Fody E P: Clinical Chemistry Principles, Procedures, Correlations. Philadelphia, Lippincott, 1996
  • Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997
  • Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi.Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Opprettet: 31.12.2001
  • Revidert: 31.12.2001
  • Endret: 13.06.2001
  • Publisert: 13.06.2001

Til top