• Prøver og svar
  •  : Klinisk kemi
  •  : Eosinofile
  Udskriv
Eosinofile

Lægehåndbogen - http://dk.legehandboka.no

Eosinofile granulocytter

Definisjon

  • Eosinofile granulocytter er hvite blodlegemer som i farget blodutstryk vises ved oransje granulae i cytoplasma
  • I et normalt blodutstryk utgjør eosinofile granulocytter 1-4% av total antall granulocytter
  • Under infeksjoner med parasitter øker antallet eosinofile granulocytter. Granula-innholdet tømmes ekstracellulært, og kan medføre en toksisk effekt mot noen typer parasitter
  • Også ved allergiske reaksjoner øket antallet, men hvilken effekt dette har er ikke kjent

Normalområde

  • Differensialtelling
    • 1-4% av totalt antall leukocytter
  • Absolutte verdier
    • 0-1 år:   < 0,7 x 10 9 /L
    • 1-15 år: < 0,6 x 10 9 /L
    • > 15 år: < 0,5 x 10 9 /L

Aktuelle indikasjoner

  • Ved mistanke om parasittinfeksjoner
  • Monitorere respons på behandling ved parasittinfeksjoner

Prøvetaking

  • Vanlig blodutstryk som differensialtelles
  • EDTA-blod for telling, må analyseres samme dag

Feilkilder

  • Manuell telling medfører betydelig usikkerhet
  • Stress-situasjoner gir lavere verdier
    • Eks. ved forbrenninger, postoperativt, etter elektrosjokk, etter fødsel
  • Etter administrering av kortikosteroider synker antallet eosinofile
  • Muskelarbeid kan øke antallet

Vurdering av unormalt prøvesvar

For høyt antall

  • Parasittære sykdommer og trikinose
    • Særlig ved vevsinvasjon
  • Kan også finnes ved noen kollagene lidelser, endokrine sykdommer og ondarta sykdommer
  • Löfflers syndrom relatert til askaris infeksjon kan gi svært høye verdier
  • Tropisk eosinofili som er relatert til filariasis
  • Ved allergier

For lavt antall

  • Behandling med glukokortikoider
  • Sykdommer med for høyt antall glukokortikoider
    • Cushings syndrom
  • Akutte bakterieinfeksjoner med markert venstreforskyvning

Kilder

Referanser

  • Fischbach, F. A manual of Laboratory & Diagnostic Tests. Philadelphia: Lippincott, 2000.
  • Stakkestad JA, Åsberg A. Brukerhåndbok. Klinisk kjemi. Haugesund: Akademisk Fagforlag AS, 1997.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Opprettet: 31.12.2001
  • Revidert: 31.12.2001
  • Endret: 13.06.2001
  • Publisert: 13.06.2001

Til top